Oppdaterast kvart femte minutt

OPPDATERES HVERT 5 MINUTT

Tunet

Eit lite gardsbruk i Engesetdal i Skodje nær Ålesund. Familia flytta til Møre i august 1980. Gjerdehold, marker, fjøs og hus var alt i svært dårleg forfatning i forhold til det som var ønskeleg om ein skulle leve der og drive garden. Sjå utviklinga fram til korleis det ser ut i dag.

Familien

Om familia vår

Vi bur på eit lite gardsbruk i Engesetdal i Skodje nær Ålesund. Familia består av :
Lars-Olav, Sigbjørn og Kristin og Harald.

Halvor var eldste guten, men døde desverre 19. mars 2005, 31 år gammel.  Sigbjørn er no busett med familien sin i Bærum. Lars-Olav studerer i Trondheim.

Grasdal familia flytta til Møre i august 1980. Vi flytta til eit nedlagt bruk der det ikkje hadde budd folk på lenge, og sjølve garden var ikkje dreven dei siste 20 åra. Då flyttebilen kom, viste det seg at der heller ikkje var brukbar veg heilt fram, alt måtte berast dei siste 150 meterane.
Det viste seg etterkvart at optimismen kanskje var vel stor då vi kjøpte bruket.  Det meste bar preg av tidens tann og at det var lenge  sidan det hadde vore noko vedlikehald på garden. Gjerdehold, marker, fjøs og hus var alt i svært dårleg forfatning i forhold til det som var ønskeleg om ein skulle leve der og drive garden.

Minnord for Halvor
    Dei siste orda våre til Halvor i kirka. Halvor vart nesten 31 år. Han vart fødd på Nordfjordeid. Han voks opp i Engesetdalen og gjekk på skulen der og på ungdomsskulen på Skodje før han gjekk vidaregåande i Ålesund. Han arbeidde nokre år på plastfabrikken før han byrja i Bygdebladet på Sjøholt. Der hadde han arbeidet med oppsettet av avisa, eit arbeid som han likte godt. Sist haust byrja han på Akademiet i Ålesund for å ta utdanning vidare innen data og då serleg design og internett. Dette likte han så godt at han allereie hadde bestemt seg for å fortsette eit år til då han fekk første slaget. Halvor tok seg alltid godt av den minste broren sin og han kjente ikkje ordet ”nei” når ”lisjebroren” spurde om noko eller ville ha oppmerksomhet. Halvor var alltid ein stabil og roleg kar, også i ungdomsåra. På grunn av dette og at han sjeldan nytte noko serleg alkohol, var han difor i mange år fast ”festsjåfør” for sine vener. Han var sjeldent sint og var kjent for sin lune og treffande humor. Dei som kjente Halvor kan med handa på hjertet  seie at han ikkje hadde uvenner. Hans store interesse og lidenskap i livet var brigdespeling. Her fekk han mange gode vener og i mange år var dette sjølve livet for han. Han var ein dyktig spelar som utmerka seg både lokalt og nasjonalt, og brukte mykje av si fritid på dette. Høgdepunktet for han var nok i november når han saman med nokre vener deltok på det opne verdsmesterskapen i brigde i Florida. Han var også aktivt med i organisasjonen som leiar på Skodje, og var nok i mange år den drivande krafta i laget her.  I tillegg var han kretsformann i fylket og sat i landstyret dei siste åra.  16. desember 2004 fekk Halvor slag og vart lagt inn på Ålesund sjukehus. Det var lenge usikkert kva som hadde ført til slaget, og han vart sendt vidare til Trondheim der dette vart fastslått. Han hadde fått betennelse i blodårane i hjernen, ein svært sjeldan sjukdom som legane ikkje har nok kunnskap om. Sigbjørn reiste difor til Trondheim og var saman med han der på sjukehuset i jula før resten av familia drog opp i romjula. 11. januar fekk han eit nytt og endå alvorlegare slag. Etter dette kunne han verken snakke eller bevege seg, og var heilt blind. Etter ein tøff kamp for livet, og ei vanskeleg opptrening, var han no i ferd med å verte frisk. Han hadde fått at rørligheten i det meste av kroppen, kunne gå utan støtte og hadde fått att litt av synet. To veker før han døydde fekk han også taleevna att, og alt såg ut til å ordne seg til eit tilnærma normalt liv for Halvor. Gleda og optimismen var difor stor for oss alle. Halvor var særs motivert for trening og det var aldri nei når nokon ville trene med han i sjukeperioden. Han var alltid den siste som ville gje seg og etter at han fekk taleevna igjen, planla han korleis han skulle bygge kroppen opp att og kva han skulle gjere vidare. Han var heime på dagsbesøk nokre gonger føre påske og på Lars-Olav sin geburtsdag 10. mars, og han skulle også vere heime i påska. Fredag ettermiddag kom han heim og hadde ein triveleg kveld heime. Truleg var eit nytt slag allereie då under utvikling, for han vart trøtt og la seg tidleg. Tidleg laurdags morgon gjekk han på toalettet, men har truleg tatt feil veg på veg tilbake til senga. Han fall og truleg utløyste sjokket dette det siste slaget. Trass i god innsats frå ambulansemannskap og legar, stod ikkje livet til å redde. I løpet av ein times tid var han borte og familia sat att med berre minna. Gode minner om ein utruleg snill og følsom son og bror. Tomrommet etter han vil alltid vere der og livet for dei som er att vert aldri som før.
Kristin

Kristin er ein ekte "skøyebygdar".  Ho har levd det meste av livet sitt her, først barndommen og sidan åra etter 1980. Interesse for alt som har med landbruk å gjere alt frå barndommen.

  • Aktivt med i 4-H arbeid og internasjonal utveksling.
  • Kristin var ferdig utdanna som sivilagronom i 1973, etter å ha tatt både jordbruksskule og hagebruksskule.
  • Tilsett i skuleverket sidan 1980, sidan 1990 på Gjermundnes Landbruksskule, eller vidaregåande som det no heiter.
  • Eit usedvanleg vanskeleg motiv, god trening i raske snuingar har ødelagt mange gode bilder opp igjennom åra
Sigbjørn

Sigbjørn: Født på Nordfjordeid i 1975. Flytta til Balsfjord tre år gamal og til Skodje i 1980. I både barndom og oppvekst ein sers aktiv kar som betrakta ei hindring som ei utfordring. Alt vart prøvd og det meste gjekk bra. Prøvde seg på trålfiske før han valde militæret og fann sin plass der. No er han fast tilsett i kystvakta og busett i Bærum med familie.

Lars-Olav

Lars-Olav - ekte "skøyebygdar" født 1989 og oppvaksen på Skodje. Lesing har alltid vore ein utprega aktivitet, og han fekk tidleg sterk interesse for engelske bøker. Data og friluftsaktiviteter har har dei siste åra vore sterke interesser. Studerer no datafag i Trondheim.

Oppskrifter

Lammeribbe eller pinnekjøt:
Dersom sida ikkje er delt opp i serveringsstykker må du skjere opp kjøtet mellom ribbene. Kjøtet må så leggast i vatn over natta, enkelte foretrekk eit døgn. Ta ein stor kasserolle og legg bjørkepinnar på kryss og tvers i botn. Hvis du ikkje har bjørkepinnar kan du bruke ei rist eller ringar frå Norgesglas. Fyll kokande vatn i panna. Vatnet skal ikkje nå opp i kjøtet. Pass på og fyll på meir vatn når det har dampa ei stund. La ribbene dampe i 3 til 4 timer. Serverast med poteter og kålrotstappe.

Variasjon:
 / Vatn ut. Legg kjøtet på rist. Damp i 1 time og ta det opp. Smelt talg eller smør i ei gryte. Legg i kjøtstykka og strø på sukker. Steik kjøtet på begge sider og spe med fløyte. La kjøtet surre til det er mørt.
 / eller Damp i 2 ½ time eller til kjøtet losnar frå beinet. Ta opp kjøtet og legg det i langpanna. Steik det ved høg varme i 10 minutt.

Kålrotstappe:
Del kålrota i terningar før koking, då er den lettare å mose. Mos kålrota og ta i meierismør, 100 g smør til ei stor kålrot. Spe med mjølk. Frå gammalt av er det kålrotstappe som er mest vanleg å servere til juleribba, seinare har det blitt vanleg å bruke surkål. Somme bruker gulrot, blaute lefser eller skjerpa flatbrød til. Andre bruker sursøt løksaus til ribbene og andre lys, jamna saus av krafta. Som saus kan ein også bruke sjyen som blir i kasserollen etter dampinga.

Fersk lammerull:
Denne er laga av tynnsider frå lam. Rullen er krydra med salt og peppar. Ta den opp frå frysaren dagen før og tin den i kjøleskapet. Kok i salta vatn, det skal ikkje fosskoke, berre syde. Koketid ca 1 ½ time. Legg press på og lat den stå til den er kald. Hvis du ikkje presser blir påleggskivene runde. Mange brukar denne lammerullen som middagsmat. Då steiker ein den i omnen som steik. Sidan den er krydra, treng du til vanleg ikkje å krydre den meir som middagsmat, men dette er som kjent avhengig av smaken til den enkelte.

Lammekotelettar:
Vi lagar lammekotelettar av god kvalitet ved å sortere ut berre dei aller beste kjøtstykka når vi sager opp ryggen. Dette er stykker som har eit godt kjøtlag over ryggbeinet og eit lyst fettlag ytterst. Kotelettane skal også vere fint saga, passeleg tjukke og jamne. Dei vert så pakka på brett og vakumert før frysing.

Grytekjøt / fårikålkjøt:
Dette er i hovedsak stykker frå nakke, tildels fine nakkekoteletter. Der er også nokre kjøtstykke frå ryggen som ikkje held mål til dei finaste lammekotelettane og vert pakka og selt som grytekjøt til ein langt lavare pris. Ein vil difor her kunne finne gode kotelettar som kanskje er litt ujamt skore eller som har litt mindre kjøtfylde enn lammekotelettane.

Kokemør:
Kokemøren er laga av kjøt frå bogane og litt spekk frå svin for at pølsene skal få rette konsistensen. Vi kverner og elter kjøtet så saman og set til salt og peppar. Etter dette vert massa pressa inn i tarmar som vert knytt føre i høvelege lengder. Pølsene vert så hengde opp natta over, før dei vert vakumpakka og frosne ned.

Tørrmør:
Om tida vår strekk til, vert det også produsert noko tørrmør som kan brukast til pålegg eller som ”snacks”. Dette vert produsert om lag på same måten som kokemør, men litt annleis krydra og vi bruker litt tynnare tarmar slik at den skal tørke betre. Dette vert så hengt til tørking om lag 6 veker før det er ferdig. Når møren er skikkeleg tørr, skal ein høyre eit tydeleg knekk om ein bryt av eit stykke.

Husk: I godt lag er det best med naturleg mat!  God appetitt!


Skinn & Handarbeid

Vi har avslutta kjøttsalg, men har framleis fine lammeskinn til salgs!  

Produksjon av skinn

( Vi har avslutta kjøttsalg, men har framleis fine lammeskinn til salgs! )

Spekekjøt - Korleis vi gjorde det!

Spekekjøt har i uminnelege tider vore vanleg kost på vestlandet. Før vart det nytta som kvardagsmat, medan det no helst vert nytta som festmat med ”noko attåt”.  Spekekjøtet du no har kjøpt er annleis enn det du er van med av fleire årsaker. For det første er dette laga av spælsaulam, men det er også salta mindre enn vanleg og det er tørka naturleg ute under tak. Sterk salting fører til at kjøtet vert svært tørt og saltet legg seg ofte som eit kvitt lag utvendig på kjøtet. Kjøtet her er difor mykje meir saftig og smakfullt enn det du til vanleg får kjøpt i butikkane. Spekekjøtet er eit lår (altså ein bakfot) Bogane, framføtene til lamma, er også gode som spekekjøt. Desse er tynnare og tørker såleis før, men har også litt mindre kjøt i høve til vekta. Prisen er difor lavare enn for eit lår. 

Bogane er best tidleg i sesongen, når ein kjem ut på våren vert desse gjerne noko tørre. Alle våre lam vert slakta på godkjent Gilde (Nortura) slakteri. Det heng så til mørning nokre dager før vi tørrsaltar det 6-8 dagar etter storleiken. Etter eit par dagar vert det trekt ut så mykje væske av kjøtet, at låret ligg i lake. 

Før vi henger opp låretvert det utvatna ei lita stund under rennande vatn. Tørkinga føregår i eit uthus tilpassa bruken på garden vår. I periodar med høg luftråme må vi blåse ekstra luft gjennom rommet. Etter omlag 6-7 veker er låret tørt nok, og altså ferdig. Dei låra som ikkje skal seljast straks, vert då innpakka og frosne ned for at dei skal halde seg og ikkje tørke meir. 

Spekekjøt smaker best om du skjer det opp i tynne skiver. Dette gjer du lettast om du skjer ut så store stykker som råd av låret, og så skjer dei stykka opp i skiver etterpå med kniv eller oppskjersmaskin.  Vil du at gjestane dine skal forsyne seg mykje av det, må du skjere det opp på førehand slik at dei slepp å skjere sjølve. 

Vi vil anbefale at du prøver varme poteter til dette spekekjøtet neste gong du får uventa gjester.   Med eit glas øl til i tillegg, burde kvelden vere berga! Enklare servering finn du knapt, sjølv om låret var frose når gjestane kom, vil det vere klar til bruk etter eit par timar.     Elles har vi sjølve god erfaring med å servere graut på laurdager med spekekjøt attåt. Dette er ein middag som vår familie set stor pris på. Til vanleg nyttar vi risengrynsgraut, men enkelte gonger varierer vi med rømmegraut.  

Oppbevaring av spekekjøt
Husk at all spekemat skal oppbevarast tørt, mørkt og kaldt! Legg det gjerne i frysaren om du ikkje skal bruke det straks. Dersom kjøtet skal vere framme, i kjøleskap eller henge t.d. på kjøkenet, må ein ta av emballasjen så det ikkje myglar. Kjøt som heng i varmen nokre dagar vil få ein spesiell smak som nokre, men ikkje alle, likar.

Telefon: (+47) 95722360 / (+47) 90134629

Kontakt: Harald Vågene

Thank you! Your message has been sent.
Unable to send your message. Please fix errors then try again.